Jan Ludvig Andreassen deler sine tanker rundt Norges økonomiske situasjon, hvor vi som nasjon står ved en kritisk kryssvei. Med over 16 000 milliarder kroner i oljefondet og en stadig økende boligpris, har nordmenn aldri vært rikere.

Likevel reiser dette spørsmål om hvordan vi best forvalter denne rikdommen uten å skape økonomisk ubalanse. Andreassen peker på at økonomiens natur handler om å forvalte knappe ressurser. Når disse ressursene blir for omfattende, oppstår det nye dilemmaer.

Det er ikke lenger om vi har råd, men hvordan vi bruker det vi har på en måte som gagner både individet og samfunnet.

Kort oppsummert:

Norge er rikere enn noen gang, takket være oljefondet.
Dette gir oss unike muligheter, men også utfordringer i hvordan vi best bruker pengene.
For mye penger kan skape ubalanse, med risiko for inflasjon og ustabile arbeidsmarkeder.
Din personlige økonomi påvirkes også av nasjonale økonomiske beslutninger.
Vi står ved et veiskille: Hvordan sikre en bærekraftig fremtid for alle.

"Vi har så mye penger at fremtiden virker sorgløs, men det er akkurat nå vi ikke vet hva vi skal gjøre." – Jan Ludvig Andreassen

Ka ska me gjær?

Skrevet av Jan Ludvig Andreassen

Det var så mørkt at jeg ikke klarte å se skriften på retningsskiltene i Oslo-markas skiløyper. Mørkt og kaldt var det på denne desemberkveld i yngre år, da jeg hørte kjæresten spørre litt frustrert: Ka ska me gjær?

Jeg hadde jo solgt meg inn som skogen store sønn, med stor kunnskap om ski, trær, mose og alle dyr i skogen. Ja, det er blitt meg fortalt at det er mange av dem der ute. Men nei, nå ikke ante hva jeg skulle gjøre.

Og det gjør jeg heller ikke nå som vi har så mye penger at fremtiden virker sorgløs, nær sagt uansett hva slags økonomisk politikk vi velger oss, bare vi makter å ta de lettjente oljepengene i bruk. For saken er den at oljefondet vårt renner over av midler samtidig som boligprisene har begynt å ta igjen. Nordmenn har allerede blitt svært så rike, og rikere skal vi bli!

Økonomi er faget om å husholde med knappe ressurser. Når det er for lite av alt, kan du spørre en økonom til råds om hva du prioritere. Makroøkonomer har lagd mange veivisningskilt for folk i alle deler av nasjonaløkonomiens skog for slike formål. Det går i stimuleringen av knoppskyting i næringslivet, økonomiske insentiver til å gjøre fornuftige ting som det å jobbe. Men også det å husholde med ting det er knapphet på, som energi, ved å markedsbaserte strømpriser og ved å ta i bruk høye avgifter på bensin. I makro må en unngå at landets samlede produksjonskapasitet sprenges.

"For saken er den at oljefondet vårt renner over av midler samtidig som boligprisene har begynt å ta igjen. Nordmenn har allerede blitt svært så rike, og rikere skal vi bli!" - Jan Andreassen, Sjefsøkonom i Eika Gruppen

Men nå later nordmenn til å være i en situasjon hvor vi har for mye penger. Hvorpå det ikke er så lett å vite hva en bør gjøre. Alt er jo mulig all den tid vi kan bruke langt mer enn vi gjør i dag uten å tappe noen kontoer. Oljefondet er over 16 000 milliarder kroner. Og hver eneste dag av året går statsbudsjettet med et par milliarder i overskudd. Det er derfor helt legitimt og i tråd med alle handlingsregler å øke bruken av oljepenger med 100 milliarder kroner neste år.

Haken er selvfølgelig at arbeidsmarkedet er så stramt at det neppe blir så mye mer produksjon av å øke produksjonen radikalt. Det blir som om du skulle ha prøvd å lage en ny fotballklubb i et land hvor alle landets 100 spillere allerede er engasjert i det som da må bli 9 fotballag med 11 spillere hver. Prøver å du å rekruttere spillere (fagfolk) for å bygge et nytt lag, må du hente fra eksisterende fotballag (bedrifter). Derfor ønsker heller ikke politikere flest å dele ut raust med penger. Det vil bare skape kaos i arbeidsmarkedet med ukontrollerte lønnshopp, streiker og masse inflasjon.

Nei, og nei og nei, så vanskelig det er å ha for mye penger!

Vi har vært her før. På midten av 1980-tallet hadde Norge sin berømmelige jappetid. Svak konsumvekst i årene før ble i 1985 avløst av den sterkeste veksten noensinne i norsk privat konsum. Også denne gang er det overhengende fare for at rekylen etter to svake år for privat konsum kommer til å bli heftig. Ytterligere fart får konsumet nå som boligprisene tar seg markert opp igjen etter et par års hvile fordi folk føler seg rikere jo høyere prisene går. Husholdningene har om lag 10 000 milliarder kroner i bolig, og en prisoppgang på 4-5 prosent per år gir en dobling av de nominelle boligverdier på 15-20 år.

Det blir da altså garantert nok litt mer penger til alle gode formål – med litt til overs for de dårlige! Politikere vil kappes med sine valgløfter ved Stortingsvalget neste høst. Kanskje er det like greit at vi i vår tid har sjeldent få samfunnsøkonomer i ledelsen til de politiske partier? En må nesten ha noen typer av ‘moralens voktere’ for å holde igjen i årene som kommer. Men det spørs om man vinner valg med slike formaninger.

Vi sjeføkonomer har blitt rådløse. Vi står jo bare stirrende inn i skogen uten å vite med sikkerhet hvilken vei Norge burde gå, akkurat som meg og min venninne den gang for så lenge siden. Men vi sto heldigvis bare noen hundre meter fra et omfattende lysløype-nett. Trøsten er vel da også at uansett hvilken vei politikerne denne gang tar oss, så går det nok bra for norsk økonomi også – før eller senere.